CLICK HERE FOR BLOGGER TEMPLATES AND MYSPACE LAYOUTS »

lørdag 18. april 2009

"Bare sånn by the way"

Her er noe jeg har tenkt på i det siste - mest fordi jeg ser det rundt meg hele tiden; mennesker som har problemer med seg selv og deres indre sjeleliv. Men akkurat i dette tilfellet tenker jeg ikke generelt, men på en bestemt type av disse menneskene:

Vi vet alle om noen som ikke kan elske seg selv. De har konstant behov for en kjæreste - de takler rett og slett ikke å være alene. Disse menneskene må konstant date eller være sammen med en annen person; jeg kaller det medavhengighet, rett og slett fordi det ikke finnes et annet, mer konkret ord for det på norsk.

Vi kjenner alle til frasen: "Nei, jeg liker bare ikke å være alene". Dette er rett og slett bare sprøyt, for her snakker vi rett og slett om en person som ikke greier seg på egenhånd. Vårt svar på denne frasen burde være et langt, tåpelig blikk, etterfulgt av et smekk i ansiktet på vedkommende for å få denne personen til å våkne opp og elske seg selv! Selv om jeg tviler på at noen strengt tatt har guts til å gjøre noe sånt... Denne typen avhengighet er ikke søtt, ikke elegant og slett ikke verdig oppførsel...

For å si noe rett fra hjerteroten; mennesker har strengt tatt ikke behov for å ha kjæreste, nettopp fordi man selv er i full stand til både å mate, elske og ligge med seg selv. Helt alvorlig fra min side: hva trenger man egentlig en kjæreste til? Jeg skjønner det faktum at det er koselig å ha kjæreste og ha følelsen av å være to, men jeg kan likevel ikke noe for at jeg synes fryktelig synd på endel av dere. Noen av dere vet ikke hvordan dere skal elske dere selv, men ser heller etter kjærlighet i alle andre. Kjærlighet er i deg. Det eneste stedet kjærlighet virkelig eksisterer er i deg selv, så vær din egen kjæreste - klem og vær glad i deg selv. Gå og ta en grundig kikk på deg selv i speilet og kyss det (tung det også, om det er absolutt nødvendig) - med andre ord gjør det du må gjøre for å slutte med denne avhengigheten av å måtte ha andre personer rundt deg hele tiden. Denne typen avhengighet er ikke "på moten", og kommer aldri til å bli det heller.

For hvem vil helt ærlig være sammen med noen som trenger å være sammen med noen? Hvem vil date noen, hvor deres lykke avhenger av alle andre enn dem selv? Kjære alle sammen, gjør dere selv lykkelige! For å si det rett ut, så synes jeg hele dette opplegget er kvalmende. For hvem vil strengt tatt være sammen med noen som har vært sammen med tusenvis av andre mennesker?

Hvem vet hva slags jævelskap de kan ha løpende rundt i buksa si...