"Bare sånn by the way"

Her er noe jeg har tenkt på i det siste - mest fordi jeg ser det rundt meg hele tiden; mennesker som har problemer med seg selv og deres indre sjeleliv. Men akkurat i dette tilfellet tenker jeg ikke generelt, men på en bestemt type av disse menneskene:

Vi vet alle om noen som ikke kan elske seg selv. De har konstant behov for en kjæreste - de takler rett og slett ikke å være alene. Disse menneskene må konstant date eller være sammen med en annen person; jeg kaller det medavhengighet, rett og slett fordi det ikke finnes et annet, mer konkret ord for det på norsk.

Vi kjenner alle til frasen: "Nei, jeg liker bare ikke å være alene". Dette er rett og slett bare sprøyt, for her snakker vi rett og slett om en person som ikke greier seg på egenhånd. Vårt svar på denne frasen burde være et langt, tåpelig blikk, etterfulgt av et smekk i ansiktet på vedkommende for å få denne personen til å våkne opp og elske seg selv! Selv om jeg tviler på at noen strengt tatt har guts til å gjøre noe sånt... Denne typen avhengighet er ikke søtt, ikke elegant og slett ikke verdig oppførsel...

For å si noe rett fra hjerteroten; mennesker har strengt tatt ikke behov for å ha kjæreste, nettopp fordi man selv er i full stand til både å mate, elske og ligge med seg selv. Helt alvorlig fra min side: hva trenger man egentlig en kjæreste til? Jeg skjønner det faktum at det er koselig å ha kjæreste og ha følelsen av å være to, men jeg kan likevel ikke noe for at jeg synes fryktelig synd på endel av dere. Noen av dere vet ikke hvordan dere skal elske dere selv, men ser heller etter kjærlighet i alle andre. Kjærlighet er i deg. Det eneste stedet kjærlighet virkelig eksisterer er i deg selv, så vær din egen kjæreste - klem og vær glad i deg selv. Gå og ta en grundig kikk på deg selv i speilet og kyss det (tung det også, om det er absolutt nødvendig) - med andre ord gjør det du må gjøre for å slutte med denne avhengigheten av å måtte ha andre personer rundt deg hele tiden. Denne typen avhengighet er ikke "på moten", og kommer aldri til å bli det heller.

For hvem vil helt ærlig være sammen med noen som trenger å være sammen med noen? Hvem vil date noen, hvor deres lykke avhenger av alle andre enn dem selv? Kjære alle sammen, gjør dere selv lykkelige! For å si det rett ut, så synes jeg hele dette opplegget er kvalmende. For hvem vil strengt tatt være sammen med noen som har vært sammen med tusenvis av andre mennesker?

Hvem vet hva slags jævelskap de kan ha løpende rundt i buksa si...

Confessions of a Teenage Drama Queen

Meg, meg, meg...
Fikk et plutselig innfall av total ærlighet. Derfor kommer jeg med 12 kjappe...

...visste du at:
1. Jeg har aldri vært forelsket?
2. Føttene mine ser ut som misfostre - de er en blanding av "kineserføtter" og hover?
3. For å legge fortiden bak meg en gang for alle skrev jeg en kortroman på 7 sider hvor jeg tømte meg totalt, noe som fikk moren min til å bryte ut i tårer da hun leste det...?
4. Jeg hater løk, edderkopper, drittunger og sure mennesker, i tillegg til at jeg sterkt misliker "utlendinger" som ikke vil integrere seg i det norske samfunnet?
5. Jeg mener selv at jeg har verdens beste familie, til tross for at vi ryker totalt i tottene på hverandre noen ganger?
6.Da jeg var i 6 års alderen presterte jeg i å rive ut nesten halve tunga mi da jeg drev og akte på Røsand, og kjenner derfor ingen smak på midten av tunga?
7. Når jeg ser visse personer fra fortiden får jeg hjertebank, pulsen slår fortere og jeg frykter faktisk for mitt eget liv?
8. Jeg elsker å drikke te og se film, å danse, å le, sko og de ekte vennene mine?
9. Jeg har vært blondine, brunette og redhead, og lengden på håret mitt har variert fra pinkort (og da mener jeg type 2-3 cm) til hår nedenfor rumpa? Jeg har enda ikke vært svarthåret, men det tenker jeg å forandre på ganske snart.
10. Jeg vil gifte meg med en skotte, og ha et skotsk bryllup lik det i filmen "4 bryllup og en gravferd"?
11. Da jeg var liten var jeg overbevist om at jeg var adoptert, pga. at alle bekjente av familien min ikke kunne la være og nevne, hver gang de møtte meg, at jeg hverken lignet på moren eller faren min?
12. Jeg bodde på den dyreste/dårligste hybelen i hele Kristiansund?